En armé av kosedyr

Min 2,5 år gammel datter sover med stadig flere bamser, kosedyr, dokker og dingser i senga si. Telte her om kvelden at det var 22 av ulik slag i senga hennes. Og ennå var det 2 stykker som jeg hadde «glemt» å hente fra barnehagesekken og vogna. Én kveld ville hun legge seg med en Disney prinsesse serviettpakke i hånda si. Skjønner jo at vi er midt oppi en prinsesse periode nå, men en serviettpakke!?! Èn annen kveld hadde jeg glemt å ta ut Hello Kitty -hårspenne fra håret hennes før hun var allerede lagt i senga, og guess what? DEN måtte jeg for all del ikke ta med meg tilbake på badet. DEN ville hun sove med i hånda si. Hæ? Okay, men er du helt sikker at du vil ha den i hånda, spør jeg. Og hun svarer med klar stemme: «Mie, sooje, kissa pimmi, käsii». Oversettelse: «Emilie, sove, pus hårspenne, hånd»…det vil si, Emilie vil sove med en pus hårspenne i hånda si. Ok, ferdig diskutert, I rest my case.

Reklamer

En mammadalt baby

Jeg har èn 2,5 åring som er mammadalt. Så har jeg én snart 3 måneder gammel baby som faktisk ser ut til å være ennå verre mammadalt enn storesøsteren sin er. Jeg dro på trening kl 19:40 idag. Var hjemme kl 20:45 (kjøring fram og tilbake tar 20min tilsammen + skift av klær og sko). Fikk altså trent tilsammen hele 35 minutter. Ikke stort å skryte av.

Grunnen til denne svært korte treninga var at hun minisnuppa vår hadde blitt helt krakilsk her hjemme. Samboeren, dvs. pappan hennes, hadde prøvd å gi melk, skifte bleie, legge henne i soverommet der hun som regel roer seg ned, gi smokk, bysse og bære henne. Ingenting hjalp. Men i dèt jeg får henne i armene, så slutter hun å hylskrike. Og så ser hun ut som ingenting hadde aldri plaget henne. Hun ser bare tilfreds ut.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Men har ihvertfall mye følelser om det. Har veldig synd på samboeren som prøvde alt han kunne, og ikke fikk roet ned sin egen unge. Har litt vondt i mammahjerte av at hun lille snuppa vår ikke fikk den trøsten hun trengte før jeg kom hjem. Samtidig, så jo hun ikke ut til å ta noe skade av skrikinga dersom man kan vurdere det utifra den plutselige harmonien hun fikk over seg da jeg holdt henne og snakket til henne. Og nettopp derfor føler jeg også mye stolthet over å få være den personen i hennes liv som får henne til å føle seg mest komfortabel og tryggest med.

Mammaliv er en herlig suppe av følelser i alle regnbues farger. Følelser av beundring, følelser av å ikke være nok, følelser av å være for mye, følelser av å være nær, men samtidig så langt unna, følelser av altoppslukende kjærlighet, og følelser av fortvilelse. Og mye mer enn det…

Jonna

Satser på sosiale medier

Jeg bestemte meg for et par måneder siden om å lære meg mer om sosiale medier. Det hele begynte noen måneder tidligere da jeg fikk med meg via en ex-kollega på HP at deres ferske adm.dir. Anita Krohn Traaseth alias Tinteguri hadde nettopp startet en blogg. Jeg leste alle innleggene hennes så fort de ble lagt ut og ble mer og mer trygg på at dersom det er akseptabelt for en adm.dir i et ledende IT-selskap å være synlig og engasjert i sosiale medier, så er det vel ingen grunn til at jeg ikke kunne engasjere meg i SoMe verden jeg også.

Men, så gjorde jeg ingenting konkret før min mamma på 57 år viste seg å vite mer om SoMe enn det jeg gjordre. (Pinlig!) DA skjønte jeg at jeg kunne ikke kaste bort tid lenger. Og vips! Et par dager senere hadde jeg åpnet konto både på Twitter, Instagram og Pinterest. Profilen min på LinkedIn fikk også en vesentlig oppdatering noen uker senere. Og det siste jeg har gjort innen SoMe er å ha startet denne bloggen. (Bare mitt andre innlegg dette, men følg gjerne med –  det kommer flere.. )

Da jeg først laget meg en konto på Twitter, måtte jeg tenke meg hvorfor jeg egentlig ville bli med på bølgen. Og hva jeg ville nå med å bli med på bølgen. Det slo meg at selv om jeg hadde vært i Facebook i mange år, så var ikke det en riktig kanal for å bygge et profesjonelt nettverk. Og selv om jeg også var i LinkedIn, så var ikke heller det alene en kanal man helt uten videre kunne brukes for å linke seg til ukjente folk. OG der hadde jeg mitt svar – jeg ville utvide mitt profesjonelle nettverk. I tillegg ville jeg finne en kanal der jeg kunne «snuble» over faglig informasjon om nettopp sosiale medier, men også om ledelse, IT og annet interessant fagstoff.

Jeg satt meg et mål om å lære «alt» innen sosiale medier. Ikke et lite mål det. Høres jo egentlig helt hinsides ut, men her må man huske at jeg satt meg målet FØR jeg visste nok om sosiale medier for å egentlig kunne uttale meg om hva ordet «alt» innebærer. Jeg kommer aldri til å uttale meg som ekspert på sosiale medier. Men jeg vil bli god på det, og jeg vil bruke SoMe i privat , men også for å fremme karrieren ved å kunne bruke SoMe kunnskaper i jobbsammenheng etter hvert. Dét synes jeg er et helt oppnåelig mål.

Så da føler jeg er godt igang med både å lære «alt» om sosiale medier, og å profilere meg selv i sosiale medier. Kommer til å skrive om de erfaringene jeg har hatt fram til nå, og tanker jeg har gjort meg rundt dette «prosjekt».

 

Vi blogges!

Jonna

 

Man må begynne et sted..

Jeg er først og fremst en tobarnsmor, og er veldig stolt av det. Jeg er også et karrieremenneske, som får kicks av utfordringer og spennende oppgaver. Jeg ville begynne en blogg som gir meg en kreativ plattform til å dele og skrive om det å være begge deler – om å være mor og om å bygge en karriere. Samtidig vil jeg bruke bloggen til å bygge nettverk, til å lære om nye ting ved å spørre om råd og meninger, og til å dele mine egne meninger om temaer som interesserer og opptar meg.

Dette er «meg» eller min «ideologi» på 3 sitater:

«Mothers are the people who love us for no good reason. And those of us who are mothers know it’s the most exquisite love of all.» -Maggie Gallagher

«There was never any question with me as to which I would choose, my boy or my work. I had to have both.» -Rheta Childe Dorr

«The only difference between men and women is that women are able to create new little human beings in their bodies while simultaneously writing books, driving tractors, working in offices, planting crops–in general, doing everything men do.» -Erica Jong

Vi Blogges!

Jonna